Europa girer opp forskning på kulturelle næringer! Det er overskriften i en artikkel vi har hentet fra Kunnskapsverket - nasjonalt senter for kulturelle næringer. For alle som er interessert i den raske utviklingen i kultur- og kreative næringen er dette verd å lese:

Det europeiske forskernettverket European Colloquium on Culture, Creativity & Economy (ECC), hvor Kunnskapsverket er medarrangør og deltaker, har nå utmeislet fire sentrale forskningsområder. Arbeidslivet i den kreative økonomien og kulturelle næringers innflytelse og medvirkning i politikkutformingen er to av dem.

Men skaper det verdier?

De foreløpige funnene og beskrivelsene av de i alt fire forskningsområdene blir nå presentert i rapporten European Colloquium on Culture, Creativity and Economy (CCE) Working Paper Compendium. Lenke til rapporten finner du nederst i saken.

Til rapporten har forskerne Taylor Brydges (Uppsala University) og Brian J. Hracs (University of Southampton) skrev et forord. Forordet kan leses her: 


Taylor Brydges er en av forskerne som er med i nettverket. Hun har skrevet forordet til rapporten sammen med Brian J. Hracs.

Praksis og kunnskap

For når de kulturelle og kreative næringene er i en rivende utvikling hvor de inntar en stadig mer fremtredende og selvfølgelig plass i utviklingen av morgendagens nasjoner, regioner og byer, bør forskningen helst være et hestehode foran.

Kulturelle næringer er nå ett av fem hovedsatsingsområder i Innovasjon Norge, mens EU er midt inne i en større satsing som løper frem til 2020. Over fem år investerer de nå 10 milliarder kroner i satsingen Creative Europe. I følge undersøkelsen Creating Growth: Measuring Cultural and Creative Markets in the EU (2014) er nå 7 millioner mennesker i EU-landene sysselsatt innenfor sektoren, hvor 19.1 % er yngre enn 30 år. Totalt omsetter de 11 sektorene kartlagt i rapporten for 535.9 milliarder Euro, ca 4.800 milliarder kroner.

Målet med ECC er å diskutere sammenhenger mellom kultur, kreativitet og økonomisk praksis for å få frem ny kunnskap, som igjen kan inngå i politikkutformingen i de enkelt land. Utformingen av og bidrag fra disse næringene blir nå i økende grad tillagt vekt i steds- og byutvikling, også i Norge. Både i den storstilte Groruddalsatsingen og ikke minst Norgeshistoriens desidert største havneutvikling langs Oslos havnefront fra Bjørvika til Tjuvholmen, har disse næringene en helt sentral plass.   

80 forskere og medlemmer

I fjor fant den fjerde samlingen sted i Sevilla, Spania, og samlet rundt 30 forskere fra hele Europa. Nettverket teller nå 80 medlemmer som kommer fra over femten land - i og utenfor Europa - og fra en rekke disipliner, inkludert geografi, sosiologi, urbane studier, økonomi og business.

CCE handler om å utvikle, utvide og pleie eksisterende og nye nettverk, og det handler om å observere og delta i pågående diskusjoner om moderne og nye forskningstemaer, teorier, begreper og empiriske utviklingen.

For deltakere gir dette en mulighet til ikke bare bekrefte og kontekstualisere kunnskap, men også å komme sammen med likesinnede for å kunne teste argumenter og hypoteser. Under samlingen i Sevilla var arbeidsforholdene i de kulturelle og kreative næringene ett av temaene.

En av konsekvensene ved at disse næringene vokser er et økende antall frilansere, korte kontrakter og engasjementer – hvor mange følgelig er selvstendig næringsdrivende. Dette er en tendens som også er helt tydelig i Norge, hvor de såkalte «tech-næringene» er en viktig driver. Et økende fokus på innovasjon – for å finne det Norge skal leve av etter oljen – gjør nå at myndighetene fremsnakker denne satsingen. De andre temaene er:  

Begrepet verdivurdering

Kravene til hvordan en opplevelse eller et produkt skaper den ønskede verdien, har økt og endret seg med årene – både vis a vis produsenter og forbrukere. Forbrukerne blir invitert inn i prosessen og blir en del av den, for eksempel gjennom crowdfunding. Samtidig har kuratorerns rolle fått en helt annen betydning på alle flater, fra mote til musikk: å være smaksdommer og utvelger er ikke lenger bare forbeholdt kunstfeltet.

Som en følge av dette har man også studert mekanismer for verdiskaping, med fokus på hvordan det offentlige rom, offentlige kulturverdier og kulturminner bidra til merkevarebygging i bransjer som mat og mote, samt urban turisme og sted merkevarebygging.

Metodiske tilnærminger for å studere kreativitet

Den digitale utviklingen, med plattformer og verktøy som Twitter og Instagram, har gitt helt nye muligheter til å studere kreative prosesser i virtuelle rom eller på digitale plattformer.

Hvordan takler man utfordringene med å studere aktører og prosesser, for eksempel bloggere. Dette har ledet til en diskusjon nye måter å samle inn data og hvordan man kan analysere denne dataen.

Kulturelle og kreative næringers medvirkning i politikkutforming

Her ser man på hvilken rolle forskerne har utover akademia i den «virkelige verden» for å utvikle lokale, regionale og/eller nasjonale satsinger. Økende fokus fra samfunnet for å kartlegge virkningene av kulturelle og kreative næringer har stått sentralt.

Man har drøftet skjæringspunktet mellom plattformer, politikk og institusjoner, for eksempel problemer knyttet til bredere institusjonelle rammeverk som regulerer utviklingen av kulturelle og kreative næringer innenfor ulike regionale, nasjonale og globale sammenhenger. Sentralt her har vært forskning knyttet til formell og uformell kunnskap i utdanningssystemene.

Tidligere år har samlingene vært i Padua (2011), Uppsala (2012), Berlin (2013) og Amsterdam (2014). Leder av Kunnskapsverket, professor Atle Hauge, er Norges representant i nettverket. Koordinator for kollokviene er Universitetet i Uppsala, hvor Kunnskapsverkets tilknyttede forsker Dominic Power tidligere arbeidet. Power har nå gått over i et professorat ved Universitet i Stockholm. Ved siden av Kunnskapsverket er det svenske Vetenskapsrådet sponsor.

Les rapporten European Colloquium on Culture, Creativity and Economy (CCE) Working Paper Compendium i denne lenken.