Bak teppet ligger blodfersk grums
– Norsk nykolonisering skal på internasjonal agenda når Pile o´Sapmi nå igjen reiser til Documenta i Tyskland.
Máret Ánne Saras hodeskaller har vakt stor internasjonal oppsikt. Hennes kunstprosjekt ”Pile o´Sápmi” setter Norge på kartet, med store spørsmålstegn rundt grunnleggende og gitte forhold som rettferdighet og rettigheter.
Sara aktualiserer den pågående rettssaken mellom den Norske stat og hennes bror. Saken om tvangsredusering av rein i Finnmark, som nå skal opp til Norsk Høyesterett.
Documenta 14 åpnet i Kassel i begynnelsen av juni, der Sara fikk stor oppmerksomhet for installasjonen av 400 hodeskaller, med skudd i panna. Dette er verdens største og viktigste kunstutstilling som er eksklusiv både kunstmessig og tidsmessig. Til tross for at den massive utstillingen bare arrangeres hvert 5. år, vises den kun i 100 dager.
På tampen av den historiske utstillingen, drar Máret Ánne Sara nå tilbake til Tyskland, og denne gangen tar hun med seg Elle Marja Eira, Morten Hyld Pettersen, Mai-Lis Eira og Matti Aikio.
– At saken i det hele tatt har oppstått, at nasjonale lovverk rettet mot urfolk, spiller ut enkeltmennesker og urfolksnæringer i en rettssløs posisjon, er oppsiktsvekkende.
At saken skal opp til høyesterett etter at staten Norge i to rettsomganger er dømt for brudd på både internasjonale menneskerettigheter -og urfolksrettigheter, er prinsipielt viktig.
Minst like viktig er det å diskutere hva som ligger bak og hvordan dette kan foregå, spesielt i foregangsland som Norge, sier Maret Anne Sara.
Pile o´Sapmi – en stor haug av mye
Pile o´Sápmi er et omfattende kunstprosjekt som ble laget som en protest og som et symbol på statlig tvangsslakting av rein i Finnmark. Kunstneren Máret Ánne Sara satte opp verket utenfor Indre Finnmark tingrett i februar 2016, mens broren Jovsset Ante Sara gikk til rettssak mot staten i kamp om sine rettigheter og sitt liv som reindriftsutøver.
– Samtidig som jeg lager mine egne kunstverk rundt saken, så forgrener prosjektet seg til en tverrfaglig kunstbevegelse der mange relevante kunstverk og kunstnere bidrar til å synliggjøre og debatter mange sider av denne svært omfattende og vanskelige saken om rettigheter, kultur, menneskeskjebner, urfolkspolitikk, historisk kolonisering og den pågående formaliserte, nærmest usynlig nykoloniseringen som foregår bak teppet i verdens mest oppegående og mest utviklede land.
– Jeg tar med meg Elle Marjas band fordi Elle Marja i sitt artisteri, har en helt annen stemme og tilnærming i denne saken, hun fremmer en bakgrunnsformidling om vårt urgamle levesett og vårt fortsatt pulserende kultur -og kjærligheten vår til det.
Viktig å forstå hvorfor vi kjemper
Sara forklarer hvorfor hun tar med seg flere samiske kunstnere til Documenta i Kassel:
– Der jeg slår ned med sinne og frustrasjon i min skapelse, klarer Elle Marja og formidle kjærligheten og en basic kulturfortsåelse i en enormt vakker og samtidig politisk oppvakt innpakning.
– Det er viktig å forstå hva som står på spill for oss, for å forstå hvorfor vi kjemper. Hvorfor dette enorme engasjementet oppstår i dette kunstprosjektet og saken forøvrig. Engasjement i seg selv er et sterkt språk, og sammen klarer vi å diskutere bredt og løfte opp en diskusjonen om langvarige prosessen som har utviklet seg til en formalisert og pågående kolonisering av våre rettigheter, vår eiendom, arv og kultur.
Kunstnerne drar til Kassel for å aktualisere rettssaken som snart skal opp i Norsk Høyesterett og for å ta diskusjonen videre i verdenssammenheng.
Denne rettssaken er avgjørende for generell samisk rettsbeskyttelse og for framtidig samisk reindrift i Norge, men samtidig er rettssaken også viktig i et globalt sammenheng, sier kunstneren som viser verden et bakteppe av Norge som få kjenner til.
– Vi må diskutere hvordan demokratisk nykolonisering i dag utføres, via lovverk, politiske prosesser og strukturer. Hvordan det skjer så raffinert og polert at vi nærmest ikke klarer å sette ord på det, til og med ikke i Norge, verdens mest utviklede land hva gjelder menneskerettigheter, rettferdighet og demokrati.
– Norge setter standarden for resten av verden, og som jeg har sagt før, at dette foregår i Norge, er et globalt varselsflagg.
Tribute og dokumentar
I Kassel skal det være en artist-talk der Máret Ànne Sara og hennes kurator, Candice Hopkins vil snakke om staten mot hennes bror og det kunstneriske arbeidet med Pile o sapmi.
For Sara er det viktig å få denne saken inn i det store bildet om hva nasjonalstater gjør mot urfolk.
I tillegg til artistsamtalen med Máret Ánne Sara, byr Pile o´Sapmi på konsert og filmklipp med Elle Marja Eira band og filmskaperne Mai-Lis Eira og Matti Aikio. I tillegg bidrar filmskaper Ken Are Bongo i det kunstneriske arbeidet.
Elle Marja har engasjert seg i rettssaken om statlig tvangsslakting siden første rettssaken i Tana. Under rettssaken ved lagmannsretten i Tromsø holdt hun en spesiell Pile o´Sapmi tribute konsert, som hun nå reiser med til Kassel.
Mai-Lis Eira og Matti Aikio er en samiske filmskapere. De har fulgt søskenene Sara siden oppstarten av rettssaken og det kunstneriske arbeidet rundt Pile o´Sapmi. Filmskaperne bidrar til konserten med videovisuals fra dokumentararbeidet.
Les mer om documenta og Pileo`Sapmi på disse lenkene:
http://www.documenta14.de/en/calendar/24863/pile-o-sapmi
http://www.documenta14.de/en/calendar/24867/pile-o-sapmi-tribute
