– Det går an å leve av film i Finnmark!

– Det er nok av oppdrag, og det går fint an å leve av å være filmfotograf i Finnmark. 

Det sier Andreas Ausland i Peak Vision Media. Han bor i Kautokeino og er en kjent fotograf som jobber både med dokumentarfilm, spillefilm, kortfilm og reklamefilm. Hvis du ser godt etter er han involvert i mange filmer produsert i nord. 

Nylig fikk han pris for beste foto for arbeidet med filmen Karenina & I på filmfestivalen Northern Character i Murmansk, Russland.

I dette filmportrettet forteller Andreas Ausland om hvordan det er å jobbe med film i Finnmark, og hvilke typer oppdrag han er involvert i for tiden (foto: Johan Mathis Gaup).

Hvordan var det å vinne fotoprisen for Karenina & I?

– Det var virkelig overraskende. Det hadde jeg ikke forventet. Man tenker jo ikke så høyt om seg selv at man er verdig en pris. Men det var artig, og det er første gang jeg mottar en fotopris for arbeidet med en film.  

Hva er det spesielle med å jobbe med film i forhold til andre oppdrag?

– Det er mer arbeid med film. Det er altoppslukende, døgnet rundt. Privatliv og alt det der må bare ligge, og så er man jo borte hjemmefra i lange perioder.  

Hvor mye av fotoarbeidet i Karenina & I stod du for?

– Jeg filmet fra Venetsia til Vladivostok. 75 % eller mer av alle bildene i filmen er det jeg som står for.  
Når du jobber som fotograf i filmer, får du noen «feeling» av hvordan det endelige resultatet blir etter at det er ferdig klippet?

– Ja, det får jeg vanligvis, men ikke med Karenina & I. Filmen ble litt til mens vi filmet og historien endret seg på klippebordet. Det er jo dokumentarfilm, og da kan man ikke forutsi alt hva som skjer. Det er mange hundre timer med opptak ble gjort, men ikke brukt. Følte noen ganger at jeg sov med kameraet under hodeputa. 

Kunne du tenke deg å jobbe mer med storproduksjoner som film?

– Absolutt. Akkurat nå holder jeg på dokumentaren «Aksel Waldemar Johannessen – vår glemte kunstner» der Linn Henriksen er produsent og Nils Gaup har regien. 

Men du tar også andre oppdrag, hva jobber du med akkurat nå?

– Matprogram faktisk. Fransk CANEL+  har tatt med seg 2 Michelin-kokker til Finnmark og Varangerbotn for å å lage et program om tilbereding av reinkjøtt. Så trengte de en med erfaring og kunnskap om reindrifta og dermed kontaket de meg. (Foto: Johan Mathis Gaup).

Hvilken «Finnmarkskompetanse» er det du bistår oppdragsivere med?

– Jeg har jo kompetanse på mørketid og utfordringene når det gjelder filming i lyset vi har her. Og så er det jo frosten, da, og bekledninga til filmfolk og crew. Alle fryser, for de kan ikke kle seg for kulden her, selv om de har sett «How to dress like a Norwegian» på Youtube. Jeg må rett og slett ha reiselivsoperatør-kompetanse i tillegg til filmkompetanse for mange av de som kommer til Finnmark for å lage film 

Du er også involvert i reklamefilmer, hva er ditt ferskeste oppdrag?

– Esso har nylig vært her i Kautokeino for å lage en dokumentarisk reklamefilm på 2 minutter. Produksjonsselskapet var Stink films, verdens beste produksjonsselskap i 2016 og et selskap som tar palmer i Cannes hvert år.

Historien var ikke klar, så det har tatt en måned å lage historien og filme den. Crewet var hele 28 personer, 9 fra England og resten lokale.

En av dem var Kim-Erling Johansen i Rein Lyd som jeg ofte jobber sammen med. Han er jo også Hermetikken-medlem (se bildet under, foto: Andreas Ausland). 

Alt dette skulle passe inn i et tidsvindu på 2-3 timer pga. lyset. Og alle 28 trengte transport, mat, overnatting, varmegammer på fjellet, riktig reinflokk og en location ikke for langt unna. Så det er mye å tenke på også i en reklamefilmproduksjon. 

Hva syns de da, om å være i Finnmark og Kautokeino?

– De ble jo veldig begeistret, og hadde overhodet ikke klart å forestille seg hvordan det er her. Veldig fornøyd var de.

Hva er eventuelle utfordringer med å lage film i Finnmark?

– Den største utfordringen er pris. Det er dyrt å produsere her opp, alt er dyrt. Det er vanskelig å bygge en næring når alle er for dyre.

Hva tror du er årsaken til at du får så mange oppdrag?

– Jeg har jo vært lenge i bransjen og mange kontakter. Dette Esso-oppdraget fikk jeg via en kontakt i Tromsø som ikke selv hadde tid til å ta det. Det var en gammel kollega som anbefalte meg.

Det går nok også på kompetanse og hva man har klart å levere tidligere.

Oppdrag fremover?

– Ja, har nok å gjøre også fremover i tid, det ligger an til en del oljerelaterte oppdrag og så skal jeg til Atlasfjellene og filme Berberne i Marokko for Leika. 

Så det går an å leve av film i Finnmark?

– Ja, absolutt. Jeg gjør jo det og da må det være mulig for andre også!