Det handler om å bry seg
– Når jeg ser en unge stå der litt usikker når vi skal på idrettsturnering, skjønner jeg at de lurer på om mamma har råd til at hun får dra. Hun sier det ikke, hun sier at hun ikke har lyst. Da er det at vi voksne må fornemme hva som skjer og kan si: Det ordner seg, det her fikser vi.
Sier Lise Aanesen der hun sitter med pressemeldingen fra Kulturdepartementet hvor overskriften er slik: ”Trivselslabben i Vadsø får 1,13 millioner til inkludering i fritidsaktiviteter”. Prosjektet hun har fått penger til har hun kalt ”Alle skal med”.
– Det er dette som er drivkraften bak alt jeg gjør, det er derfor jeg engasjerer meg, det er blant annet derfor jeg har startet Trivselslaben. Jeg ønsker å jobbe for at alle barn og unge som bor i Vadsø skal få mulighet til å være med på fritidsaktiviteter. Jeg ønsker også at alle som holder til i Vadsø skal få lov å være med å bidra slik at det blir sånn.
– Jeg tror på et inkluderende og varmt samfunn, sier Lise og ser ut i mørketidsdagen.
Hvordan henger dette hjertelige engasjementet sammen med en kommersiell bedriftskonsept som Trivselslaben?
– Min bedrift løser samfunnsproblemer. Som sosial entreprenør er det samfunnsgevinsten som er det store målet i Trivselslaben. Vi ser problemer og vil løse det med forretningsmessige prinsipper. Jeg tror ikke jeg kunne drevet en vanlig bedrift, jeg må ha hjertet med. Det er jo motivasjonen min.
Har du alltid vært et menneske som bryr deg?
– Ja, jeg har vel egentlig det. Jeg startet jo som frivillig. Da jeg fikk unger selv, tre jenter, ble det enda viktigere. Det bunner i at jeg startet som frivillig som idrettstrener på ettermiddagene etter jobb. Joda, jeg ble jo sliten, men samtidig ga det meg så mye å få bidra til at barn og unge har det godt. Være med å gjøre en forskjell. Nå som jeg har startet Trivselslaben kan jeg gjøre den jobben på dagtid også.
Det er jo over gjennomsnittet fattige familier i Vadsø, noe som også henger sammen med at her er mange bosatte innvandrere og et asylmottak. Er prosjektet ”Alle skal med” spesialsydd for denne gruppa?
– Dette prosjektet er ikke bare for innvandrere, det er for alle. Mange ”norske” familier har problemer med å ha råd til ungenes fritidsaktiviteter. Det blir fort noen tusenlapper hvis du er enslig mor eller far med 2-3 barn som er med i et par aktiviteter i uka. Men det er samtidig viktig å huske at mennesker fra andre land ikke har tradisjoner for organiserte fritidsaktiviteter. Jeg ønsker at ingen barn må stå utenfor fordi foreldrene ikke har råd til at vi får være med.
Hvordan skal prosjektet løse det i praksis?
– Gjennom prosjektet vil vi få et felles fokus fra mange – og nye aktører i Vadsø som kan hjelpe. Vi ønsker å få til en ny lokal finansieringsordning der næringslivet og private aktører bidrar økonomisk. Det kan organiseres med at kommunen har retningslinjer og felles rutiner for å fange opp og sluse inn barn og unge til lag og foreninger. Sånn kan vi nå flere. Vi har også andre planer, men dette med økonomisk hjelp er viktig.
– Når vi sier til jentungen som nøler med å bli med på turnering at vi fikser det, at hun ikke trenger å føle ansvar for familien sin økonomi, så gjør vi det fordi hele byen har lagt penger i en felles pott sånn at alle er med!
Går du de frivillige organisasjonene i næringa med prosjektene dine?
– Nei, det er tvert i mot. Vi har et godt frivillig engasjement her i byen, men ingen av organisasjonene har fast ansatte så vidt jeg vet. Det gjør at det aller meste av fokus går til aktiviteter og gjennomføring av disse. Vi i Trivselslaben har mulighet til å bygge system og organisere større prosjekter. Slik hjelper vil hverandre. Alle som bor her skal også få være med, de aller fleste vil bidra og hjelpe, det tror jeg på. Vi er med å gi dem muligheten. Slik får vi et mer inkluderende samfunn.
Når det store prosjektet ”Alle skal med” er over om et drøyt år, hvordan ser du for deg at situasjonen med jenta som ikke ville dra på idrettsturnering utspiller seg?
– Da ser jeg for meg at foreldrene til denne jenta vet hvem de skal kontakte og gi beskjed om at de ikke har råd til å delta denne gang dersom de ikke får litt økonomisk støtte og at de føler seg trygge på å ta denne kontakten.
– Vedkommende kontaktperson har da retningslinjer som forteller hvordan dette skal løses. Hvor pengene skal hentes fra, hvem som eventuelt skal ha hvilken beskjed og hvem som skal ha overført penger for å dekke jentas deltakelse. Jenta selv skal ikke behøve å bekymre seg om dette. Foreldrene skal dessuten kunne føle seg trygge på at det ikke er flere enn nøyaktig dem som trenger å vite det får innsikt i at familien får økonomisk hjelp til deltakelse i fritidsaktiviteter.
– Det handler om å bry seg. Trivselslaben og dette prosjektet gjør det enklere for folk å hjelpe. Kanskje kan ”Vadsø-modellen” spres rundt til andre byer og steder rundt i landet?