Filmpenger i boks!

Internasjonalt samisk filminstitutt, ISF, går inn med 200 000 kroner til Harry Johansens nye dokumentarfilm med arbeidstittel ”Bygda som nekter å dø”. 

Dermed er prosjektet så godt som fullfinansiert. Filmskaper og Hermetikken-medlem Harry Johansen er lettet over at den langvarige prosessen med å søker produksjonsmidler til filmen er over, og glad for at ISF går inn med støtte.

– Nå er jeg lettet over at mesteparten av pengene er på plass, så jeg er allerede i full gang med prosjektet. Nylig var jeg på Nervei for å sikre meg bilder av arbeidet de gjør med å stikke veien før vinteren. 

Filmen handler om sjøsamebygda Nervei sin kamp for å overleve uten storsamfunnets hjelp. Veiforbindelse er en av de viktigste rammebetingelsene for utvikling, dermed blir den kampen viktig for filmens innhold. Det overordna tema i filmen er sentralisering og bygdedøden i landet. Nervei blir filmens eksempel på et Norge som sentraliserer bort småsteder – uten at det skaper motstrøm og debatt.

 

_{(Bildet: Nerveifolket stikker veien før vinteren. Foto: Harry Johansen).}

Sentraliseringspolitikken som har feid over bygdesammfunnene, etterlater seg tomme hus og nedlagt næringsliv.

Men det finnes unntak, sier Johansen.

– Sjøsamebygda Nervei prøver å stå i mot, og gjør allt for å beholde på sine ungdommer, men det er en tung vei de må gå. En vei til verden som aldri blir helt ferdig. Ingen eller dårlig infrastruktur som mobil og internett. Ingen ting blir lagt til rette i slike bygder, og det som det øvrige samfunnet anser en selfølge, det må disse folkene gjøre selv.

– Vi bor i Norges største distriktsfylke og ser bygdedøden rundt oss. Mange småsteder resignerer og fraflyttes uten en lyd. Men noen står på og kjemper for å overleve. Nervei er et av disse småstedene som ikke gir seg. Som mener at de har rett til vei og infrastruktur bekostet av storsamfunnet, slik større steder i Norge ser på som en selvfølge, sier filmskaperen som også tidligere har laget politiske dokumentarfilmer.

Torill Olsen i Formidlingskraft AS var med i filmprosjektet i planleggings- og søknadsfasen, men valgte å trekke seg ut av prosjektet på grunn av stort arbeidspress.

– Det er ingen dramatikk i dette, men det betyr at jeg må ha en ny samarbeidspartner. Filmprosjektet er såpass omfattende at det i perioder er nødvendig med flere ressurser.

Arbeidet med filmen starter nå i høst.