Full pott fra Innovasjon Norge til Generasjonshagen
Innovasjon Norge har gitt nye 460 000 tusen til nasjonens første Generasjonshage-prosjekt. – De har uten tvil vært en viktig og avgjørende støttespiller for at jeg har kunnet gjennomføre hele forprosjektfasen som planlagt, sier en glad Lise Aanesen i Trivselslaben.
Generasjonshagen
Tanken bak Generasjonshagen er å skape en permanent arena for samhandling og en meningsfylt hverdag for barn, unge og eldre gjennom å utnytte det potensialet som ligger i samhandlingen mellom generasjonene. – Når Generasjonshagen står ferdig skal vi levere barnehagetjenester, dagaktiviteter for eldre og hjemmeboende personer med demens samt tjenester innen området tilrettelagt arbeid og arbeidspraksis for ungdom, sier den engasjerte gründeren.
Stor interesse
Interessentkartleggingen og etterfølgende analyse viser at det lokalt er stor interesse for Generasjonshage-ideen om å skape en permanent arena for samhandling på tvers av generasjoner. Også fra forsknings- og kompetansemiljøer regionalt og nasjonalt er det stor interesse for prosjektet. – Det er forskere ved flere universitet i Norge som viser interesse for forskningssamarbeid i, og i samarbeid med, Generasjonshagen når den en dag står klar, sier Lise Aanesen. – I forbindelse med den nye folkehelsemeldingen har det vært reist spørsmål om hvordan man i Norge kan skape et mer aldersvennlig samfunn, mer solidaritet mellom generasjonene og flere arenaer hvor generasjoner kan møtes på tvers. Et felles hus slik det er tenkt i Generasjonshagen blir i den forbindelse trukket frem som noe man ser på som en god møtearena.
Et ressurskrevende grunnarbeid
Det koster både tid og penger å starte på scratch med Norges første Generasjonshage. Forprosjektet fikk høsten 2014 støtte fra Innovasjon Norge på 430 000 kroner til de to første fasene som nå er gjennomført. – Her har jeg kartlagt interesser og behov hos samarbeidspartnere og interessenter, utredet muligheter og synliggjort samfunnsnytten gjennom studier av eksisterende forsking som finnes på områdene dagaktiviteter, arbeidstrening og barnehage, forteller Aanesen. Trivselslaben søkte nylig om støtte til siste fase i et forprosjekt for etablering av Norges første Generasjonshage. Det er denne støtten som nå er innvilget med 460 000 kroner. I tillegg har Vadsø kommunes utviklingsfond tildelt 125 000 kroner til forprosjektet.
Sosialt entreprenørskap
Lise Aanesen er en sosial entreprenør som kjennetegnes ved at de bruker metoder fra forretningsverden for å bidra til å løse problemer knyttet til sosiale og samfunnsmessige forhold. Det er en type gründere som Norge søker flere av. Stortingsmeldingen Innovasjon i omsorg peker spesielt på at det er i mellomrommet mellom offentlig virksomhet og sivilsamfunnet noen av de mest spennende fornyelsene kan komme til å skje i årene som kommer. Sosialt entreprenørskap blir trukket frem som virksomheter som særlig evner å innovere og forbedre velferdstjenester. Generasjonshagen vil være en sosial entreprenør med fokus samfunnsverdier som skapes gjennom virksomheten, fremfor profitt og inntjening til eierne.
Veien videre
– Med friske penger fra Innovasjon Norge til siste fase av forprosjektet skal jeg frem mot høsten 2015 utvikle en modell for organisering og skissere innholdet, sier Aanesen og innrømmer at det er mye arbeid. – På bakgrunn av interessentanalysen og forskingsstudier og i nær dialog med samarbeidspartnerne i prosjektet skal det utarbeidet en hensiktsmessig organisering av generasjonshagen. Om ikke det er nok skal det utarbeides et hensiktsmessig romprogram og innhold for de forskjellige tjenestene i generasjonshagen skal skisseres. Og ikke minst skal det avklares lokalisering av Generasjonshagen og selve bygget skal på tegnebrettet.
Forskningen på sin side
Generasjonshage-prosjektet har forskningen på sin side. Studier viser nemlig at generasjons-overskridende relasjoner mellom eldre og barn kan være gjensidig positivt. – De fleste gamle har tid. De kan gi omsorg og vise interesse og hjelpsomhet, og de kan overføre kulturarv og tradisjoner til yngre generasjoner. Lise Aanesen har gjort et grundig forarbeid allerede, og forteller videre: – Flere forskere tar til ordet for at et aldersinndelt samfunn slik vi ser mye av i dag kan representere en trussel mot både unge og eldres livskvalitet. Det pekes dessuten på betydningen av tid til å utvikle gode relasjoner mellom generasjonene og at det ikke bare kan være familienes ansvar å legge til rette for slik generasjonsoverskridende samvær.
Samarbeid mellom generasjonene
Lise Aanesen har en idealistisk tro på Generasjonshage-prosjektet. Den økonomiske støtten, samarbeidet med forskere og andre partnere i forprosjektet har styrket dette inntrykket. – Avslutningsvis har jeg lyst til å vise til utkastet til den nye rammeplan for barnehagen sier blant annet om barns danning til demokrati:
«Danning til demokrati i barnehagen kan best virkeliggjøres om det skapes godt samarbeid mellom barna, mellom generasjonene, mellom kjønnene og mellom mennesker som har ulike vilkår for deltakelse, oppfatninger, meninger og tro.«