Hva kjennetegner en god kulturkommune?
Kautokeino og Karasjok kommer godt på Norsk kulturindeks når det gjelder antall kunstnere, kulturarbeidere og scenekunst. Av alle fylker i Norge kommer Finnmark på 8. plass når alle kategoriene oppsummeres.
For sjette år på rad presenterer Telemarksforsking en oversikt over kulturlivet i Norske kommuner. Som tidligere rangerer de kommunene i ti ulike kategorier: Kunstnere, kulturarbeidere, museum, konserter, kino, bibliotek, scenekunst, kultur for barn og unge (kulturskole+DKS), sentrale tildelinger og frivillighet.
På toppen av Norsk kulturindeks finner vi ingen fra Finnmark på de 20 beste. Første plassen går til Røros, deretter kommer Trondheim, Ål, Gloppen, Lillehammer, Hamar, Stavanger, Tromsø osv.
Norsk kulturindeks forteller oss hvor mye kultur det faktisk finnes i en kommune, målt per innbygger. Basert på den statistiske modellen av hvilke faktorer som påvirker kulturtilbud og -aktivitet kan man nå regne ut forventet verdi på indikatorene i kulturindeksen, og dermed også få en ny såkalt forventet rangering.
Kautokeino og Karasjok på topp
Når det gjelder antall kunstnere og kulturarbeidere gjør Kautokeino og Karasjok det godt i konkurranse med alle de andre 426 kommunene i Norge.
Oversikten over kunstnerandelen viser at Kautokeino er på 3. plass, bare slått av Nesodden og Oslo. Slik har det vært i flere år.
Resultatene tar utgangspunkt i bostedsadresse for kunstnere registrert i de ti største kunstnerorganisasjonene i landet. Her presenteres også oversikt over tildelinger fra Statens kunstnerstipend (SKS). Dette kan være en indikator på den kunstneriske kvaliteten til kunstnerne som er bosatt i kommunen.
Når det gjelder andelen kulturarbeidere pr. 100 innbyggere finner vi Karasjok på topp sammen med Oslo.
Sysselsettingstall for kulturyrker gir et godt bilde av kulturlivet i kommunen. Rangeringen i denne kategorien har mest til felles med den totale rangeringen i kulturindeksen. Tallene i denne oversikten er hentet fra SSBs sysselsettingsstatistikk. Oversikten inkluderer både ansatte og selvstendige næringsdrivende.
Både Karasjok og Oslo har et høyt antall sysselsatte i våre tre utvalgte kategorier. Karasjok har spesielt mange ansatte innen media (42,7 ansatte per 1000 innbyggere), og det er NRK som sysselsetter en stor del av disse. Kautokeino har, også i år som i fjor, flest sysselsatte innen kunstnerisk arbeid (21,7 per 1000 innb.). Her ser vi at Beaivváš Sámi Teáhter står for en stor del av denne sysselsettingen.
Men generelt finner vi høyest andel av kulturarbeidere i de store byene og regionsentrene.
Finnmark god på museumsbesøk
I Norsk kulturindeks presenteres også kommunale tildelinger til museer samt totalt besøk og betalende besøk for alle museumsavdelinger som rapporterer tall inn til Norsk kulturråd. Dette inkluderer også museer som får tilskudd fra andre departementer enn Kulturdepartementet.
Ser vi på summen av kommunale midler til museene, totalt museumsbesøk og betalende museumsbesøk i kommunene i 2015 ser det slett ikke verst ut for Finnmark.
Nesseby troner på 2. plass, Gamvik på 12. plass, Vardø på 13. plass og Nordkapp på 17. plass.
Forklaringsmodellen forteller oss at gode museumskommuner har følgende strukturelle trekk: lavt innbygger- tall, høyt utdanningsnivå, en høy andel besøksnæringer og ingen kulturhus.
Kautokeino og scenekunst
Teater, opera og danseforestillinger plasser Kautokeino på en solid 3. plass etter Oslo på første plass og Rana på 2. plass. Her ble det vist 210 teater- og operaforestillinger (8,1 per 1000 innbyggere) for nesten 25 000 tilskuere. Tredjeplassen tar Kautokeino med 8,1 forestillinger per 1000 innbyggere og 0,9 besøk per innbygger. Her spiller Beaivvás Sámi Teater en stor rolle.
Opplysningene om teater- og operaforestillinger samt publikum er hentet fra medlemsteatrene i Norsk Teater- og Orkesterforening (NTO). Opplysningene om danseforestillinger er hentet fra Danseinformasjonen.no. Private teatre og frie turnerende scenekunstgrupper er ikke inkludert i oversikten, men flere av disse forestillingene er inkludert i oversikten over DKS-forestillinger.
Sentrale tildelinger
Støtte til kunst og kultur forteller noe om aktiviteten i de kommunene som mottar støtte. Her er det valgt ut tre støtteordninger med ulikt nedslagsfelt: Frifond, tildelinger fra Riksantikvaren og Norsk kulturminnefond, samt tildelinger fra Norsk kulturråd og tildelinger over statsbudsjettet til stedbunden aktivitet.
Dersom vi aggregerer kommunedataene fra Norsk kulturindeks opp på fylkesnivå, får vi oversikt over kulturnivået i norske fylker.
Her er fylkesoversikten uten noen Finnmarkskommuner på topp 20-lista.
Dersom vi aggregerer kommunedataene fra Norsk kulturindeks opp på fylkesnivå, får vi oversikt over kulturnivået i norske fylker.
Hva skaper variasjoner på kulturindeksen?
1. Kommunens utgifter til kultur fører til mer kultur, men ikke flere kunstnere eller mer frivillighet.
De statistiske analysene gir oss ulike utslag på de seks frivillighetsindikatorene. Vi ser blant annet at mva.-refusjon er negativt korrelert med kommunale utgifter. Dette tyder på at frivillig kulturaktivitet er høyere i kommuner der kommunen bruker lite penger på kultur.
Dette kan forklares på bakgrunn av at frivillige lag og organisasjoner er mer motivert til å søke om mva.-refusjon på steder der kommunen har få økonomiske midler til å tilby. En mulig forklaring på den negative korrelasjonen kan også være at den frivillige aktiviteten fungerer som et substitutt for den kommunale kulturadministrasjonen.
2. Utdanningsnivået i befolkningen betyr mye for plassering på kulturindeksen.
Vi finner en positiv sammenheng mellom et høyt utdanningsnivå og nesten alle kategorier. Funnet støtter argumentet om at høyt utdannede mennesker konsumerer mer kunst og kultur enn folk som er mindre utdannet. Ikke bare konsumerer de mer, de ser også ut til å bidra mer til lokale kulturaktiviteter.
Kunstnere og kulturarbeidere initierer gjerne kulturaktiviteter lokalt og bidrar til å styrke det kulturelle livet i lokalsamfunnet, noe som også kan forklare den positive sammenhengen.
3. Kommuner med høgskoler har mer kultur (men mindre for barn).
Studier av kulturbruk viser at unge i tjueårene, og særlig studenter er hyppige brukere og forbrukere av kultur. Personer i alderen 16-24 er de hyppigste brukerne av kinoer, konserter og kulturfestivaler i Norge (Vaage et al. 2012).
Det er derfor grunn til å tro at det å ha et universitet eller en høyskole vil øke kulturaktiviteten i kommunen. Resultatene viser at kommuner med en høyskole eller et universitet har en høyere aktivitet og tilbud innenfor konserter, kino og scenekunst. Det er også flere kunstnere og kulturarbeidere i slike kommuner.
4. Kommuner med kulturhus har en blandet profil.
Det har vært en omfattende etablering av kulturhus i flere norske kommuner (Henningsen et al. 2015, Storm 2015). Innholdet i slike hus varierer imidlertid ganske mye. Noen av dem har bibliotek eller idrettsanlegg. De fleste kulturhusene inneholder en kino og en eller flere scener. Vi finner at kommuner med kulturhus er sterke på kino og konserter.
5. Besøkskommuner har stort sett mer kultur, men mindre scenekunst og sentrale tildelinger.
Flere studier viser hvor viktige turister er som brukere av kultur: Museet i Bilbao (Plaza 2006), eller teatrene i West End (Hughes 1998) er eksempler på det. Vår hypotese i forkant av de statistiske analysene var at besøks- kommuner ville ha en høyere kulturaktivitet. Vi finner at besøkskommuner har en høyere kulturaktivitet og et bredere tilbud innenfor kategorier som museum, konserter, kino og bibliotek.
6. Byer har flere besøkende i kino og bibliotek, men mindre av annen kultur (per innbygger).
Mange kulturtilbud trenger en kritisk masse av forbrukere for at de skal være økonomisk levedyktige. I kommuner med mange innbyggere, som byer og regionsentre, er det lettere å oppnå slike terskler (Werck et 2007).
Vi finner positive korrelasjoner mellom kommunestørrelse og tilbud og aktivitet innenfor kino og bibliotek. Byene og regionsentrene har en fordel fordi de kan oppnå stordriftsfordeler. Et bibliotek med et stort og oppdatert omfanget av bøkene eller en kino med en hyppig og variert sett av filmtitler, vil potensielt tiltrekke seg folk fra hele regionen, på tvers av kommunegrensene. Dette kan forklare hvorfor frammøte på kino og biblioteket er høyere i større kommuner.
De små kommunene gjør det bedre i de fleste andre kategoriene, noe som kan forklares på bakgrunn av at vi i Norge har en desentralisert kulturpolitikk og et relativt godt utbygd kulturtilbud i hele landet.
________________________________________________
Norsk kulturindeks er en årlig oversikt over kulturnivået i norske kommuner. Rapporten utarbeides av Telemarks- forsking med finansiering fra interne midler.
Telemarksforsking er et selvstendig, regionalt forankret forskningsinstitutt med kunder og prosjekter over hele Norge. Instituttet har ca. 30 forskere fordelt på fem fagfelt som jobber på oppdrag for Norges Forskningsråd, depar- tementer, direktorater, fylker, kommuner, regionråd, bedrifter og organisasjoner over hele landet.
Telemarksforsking har sammen med Høgskolen i Sørøst-Norge i en årrekke vært et sentralt miljø for kulturpolitisk forskning. Instituttet har i dag seks forskere som jobber med kulturpolitisk forskning på heltid, samt to seniorfors- kere i bistillinger med lang internasjonal erfaring på området. Sammen med HSN arrangerer Telemarksforsking blant annet den årlige konferansen Kulturrikets tilstand.
Prosjektleder for Norsk kulturindeks er forsker Bård Kleppe. Henvendelser kan rettes til ham på telefon 911 97 543 eller epost kleppe@tmforsk.no. Se hele rapporten her: telemarksforsking.no
