1 krone i aksjekapital?

Mange kulturnæringsbedrifter har allerede blitt aksjeselskap etter at aksjekapitalen gikk fra 100 til 30 tusen kroner for få år siden. Nå er det et forslag om at minstekravet til aksjekapital reduseres til én krone!

Det kan bety at flere med enkeltpersonforetak går over til å bli aksjeselskap, med de fordeler som ligger i denne selskapsformen. Hvis forslaget blir vedtatt, vel og merke.

For foreløpig er det kun et forslag. Ekspertutvalget som har arbeidet med forenklinger i aksjelovgivningen har konkludert og nylig overlevert rapporten sin til næringsminister Monica Mæland. Først i januar 2017 vet vi hvilke endringer som kommer.

En av de viktigste fordelene med aksjeselskap som allerede foreligger i dag er f.eks. at du er bedre sikret ved sykdom og arbeidsløshet og at det er lav risiko, dvs. ikke personlig ansvar for gjeld. 

Nå kan det bli enda flere fordeler ved å organisere bedriften din som aksjeselskap. Her er en oversikt over de viktigste endringene, der det i pkt 3 foreslås å sette aksjeskapitalen ned til 1 krone.

De åtte mest vesentlige endringene som er foreslått er: 

1. Avtaler mellom selskapet og aksjonærer eller medlemmer av selskapets styre mv.

Utvalget foreslår vesentlige endringer i aksjeloven § 3-8. Dagens bestemmelse har gjennom sin generelle utforming i praksis medført at selskapene i mange tilfeller følger de til dels kompliserte saksbehandlingsreglene «for å være på den sikre siden». Konsekvensen er at det utarbeides langt flere redegjørelser enn det som egentlig er påkrevd.

Utvalget mener at hensynet til kreditorene og aksjonærene ikke berettiger regelens fortsatte eksistens og foreslår at regelen erstattes med en plikt til å gi aksjonærene informasjon om transaksjoner mellom selskapet og dets aksjonærer, tillitsvalgte og deres nærstående.

2. Kapitalreglene

Når det gjelder utbyttegrunnlaget vil utvalget ikke gå tilbake på de endringer som ble gjort i aksjeloven i 2013, men de foreslår likevel at det skal gjøres fradrag for balanseførte egne utviklingsutgifter i utbyttegrunnlaget.

Utvalget foreslår å videreføre lovendringen som gir generalforsamlingen adgang til å gi styret fullmakt til å utdele tilleggsutbytte, men mener det er hensiktsmessig om kravet til registrering av fullmakten oppheves.

I tillegg foreslår utvalget å videreføre reglene om ekstraordinært utbytte på grunnlag av en mellombalanse, å oppheve kravet om åpningsbalanse i aksjeloven og allmennaksjeloven ved stiftelser med tingsinnskudd, å oppheve krav til åpningsbalanse ved fusjon, fisjon og omdanning av aksjeselskap til allmennaksjeselskap samt å oppheve kravet til særattestasjoner for en rekke egenkapitaltransaksjoner.

3. Stiftelse av aksjeselskap

Utvalget foreslår å endre en del lovbestemmelser som vil medføre at det vil være enklere å stifte et selskap. Minstekravet til aksjekapital foreslås også redusert til én krone.

4. Elektroniske løsninger

Utvalget foreslår en rekke endringer for at loven i vesentlig større grad skal reflektere den teknologiske utviklingen. Utvalgets har lagt vekt på at tilpasningen bør innebære teknologinøytrale løsninger og foreslår derfor ingen detaljregulering av hvilke digitale løsninger som skal kunne benyttes.

5. Selskapsorganene

Det foreslås å lovfeste en rett for aksjonærene til å avgi forhåndsstemme i saker som gjelder forslag om å endre vedtektene. Dersom aksjonærene skal ha adgang til å avgi forhåndsstemme i andre saker, må dette fastsettes i vedtektene.

Utvalget foreslår også at det ikke lenger skal være noen lovbestemt hovedregel for styremedlemmers tjenestetid, og heller ikke noe krav om «særlig grunn» for at styremedlemmer skal kunne tre tilbake. Begge endringene foreslås da dagens bestemmelser fremstår som lite praktiske.

I selskaper hvor samtlige aksjonærer er styremedlemmer foreslår utvalget at generalforsamlingen skal kunne treffe beslutninger uten styrets forutgående forslag i en rekke sakstyper blant annet utbytteutdelinger. Styrebehandling vil imidlertid fortsatt være påkrevd ved beslutning om fusjon og fisjon.

6. Styrets handleplikt

Utvalget foreslår å oppheve handleplikten som inntrer «hvis det må antas at selskapets egenkapital er blitt mindre enn halvparten av aksjekapitalen». Dette tvinger seg naturligvis frem når minstekravet til aksjekapital blir redusert til en krone. Denne handlingsplikten foreslår utvalget å erstatte med en plikt for styret til straks å behandle saken hvis det må antas at egenkapitalen er lavere enn hva som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet.

7. Revisor og revisjon

Utvalget foreslår å videreføre gjeldende terskelverdier for revisjonsplikt. Det foreslås imidlertid å oppheve kravet til revisjon av morselskap dersom morselskapet oppfyller vilkårene for revisjonsfritak og størrelseskriteriene i tillegg vurderes for det samlede konsernet.

8. Oppløsning og avvikling

Det foreslås å oppheve kravet om at generalforsamlingen må velge et eget avviklingsstyre, men at generalforsamlingen kan la det ordinære styret være avviklingsstyre dersom ikke noe annet blir bestemt.

Utredningen er sendt på høring, og høringsfristen er satt til 9. januar 2017. Det er derfor ikke gitt at alle forslagene vil bli del av lovgivningen.

(Forsidebilde. Illustrasjon. Foto: Visma.no)