Smykkekolleksjon av beinrester

Det storslåtte Pile O´Sápmi verket lever i beste velgående og oppstår – og utbroderes – i stadig nye retninger. Beinrester fra de mye omtalte reinhodene til kunstneren Maret Anne Sara (foto: Marie Louise Somby), danner nå grunnlaget for en ny og konseptuell smykkekolleksjon.

Sara har invitert inn smykkekunstneren Matt Lambert til prosjektet og sammen lanserer de kolleksjonen “Pile Power” førstkommende torsdag den 10 januar, ved Kunstnerforbundet i Oslo, heter det i en pressemelding.

Internasjonalt samarbeid 

– Jeg er veldig glad for at Matt ble med på prosjektet. Matt er en spennende kunstner og en herlig person som jeg møtte under smykkeuken i München i fjor der vi begge var invitert inn av Norwegian Crafts for å presentere våre kunstnerskap.

Jeg fikk et lite glimt av arbeidet hans og ble veldig tiltrukket av estetikken og det utradisjonelle i hans kreasjoner, sier Sara.

– Matt er en unik kunstner som markerer seg innen smykkekunstens verden og evner balansen mellom å appelere samtidig som han utfordrer.

– Vi fant en felles plattform i tanker og engasjement utifra et minoritets ståsted som queer og indigenous.

Det ligger mye felles i våre grunnleggende livserfaringer, kampen rundt eksistens og et tankesett som ikke nødvendigvis passer i den vestlige “normalen”.

Jeg føler at vi blir sterkere sammen, og at våre stemmer behøvde å møtes mellom Detroit og Guovdageaidnu for å tas videre til verden. 

 

Rikt materiale og tung symbolikk 

– For meg betyr denne kolleksjonen svært mye, forteller Sara.

Først og fremst på grunn av materialet som jeg personlig har levd med og arbeidet intenst med i så mange år. Det er et enormt arbeid som ligger i dette materialet, en enorm sorg og redsel, en vanvittig kjærlighet og stolthet. Deretter et sinnsykt engasjement fra Sápmi og verden, som materialet bærer energien av.

Alt ved disse hodene, disse kjevene, disse beinrestene, betyr så mye både politisk, personlig, historisk, kulturelt, sjelelig, menneskelig og åndelig.

Materialet er så rikt og så ladet. Det bærer en så omfattende diskurs i seg selv. Videre er smykkekolleksjonen en underbetont diskurs om ressursbruk og ressursforvaltning,  og et slag for solidaritet og rettigheter, sier Sara, om det nye prosjektet der kunst møter kropp og fører en nomadisk diskurs i direkte kontakt og relasjon med mennesker.  – Det er enormt spennende å snuble over i nye baner.

Bein porselen og kjever

Med nye baner, mener hun smykkekunst.  – Smykker er helt nytt for meg. Det begynte med at jeg ville jobbe videre med beinrestene jeg satt igjen med etter å ha slaktet og kokt bortimot 500 reinhoder, forteller Sara. 

Jeg ville trekke opp en annen dimensjon av verdens koloniale historie og nyansene i det menneskelige segmentet. Igjen drar jeg parallellen til Pile o´bones, den blodige bøffelmassakren som var en bevisst strategi for å drive urbefolkningen bort fra sitt levesett og sitt land.

Det handlet om hvordan makteliten uforskammet skor seg på blodige tragedier for de som ikke besitter majoritetens eller kapitalens makt.

At jeg lagde porselen av beinrestene fra mine reinhoder, er en referanse til hvordan beinrestene av døde bøfler ble sendt til Europa for å bli omskapt til det eksklusive bein-porselenet (bone-china).

Det er en vond smak i det at man først massakrerte bøfler og urbefolkningens levesett og kultur- for deretter å smykke seg med tragedien ved varer som ekslusivt er forbeholdt makteliten som jo selv sto for ugjerningen.

Det verket som jeg lagde til Documenta 14 kalte jeg for “Pile O´Sápmi Power Necklace”. Det handler om hvordan man bærer makt visuelt ved maktsymboler og ofte overdådig eller vulgær estetikk. Samtidig handler det for meg om  å eie sin historie og ta makt over tragedien som utspiller seg med et potensiale til å endre utfallet.