Fotograf Halvari i 100!

– Dette er det største prosjektet i hele min fotokarriere, sier Torgrim Halvari.

Han er nesten andpusten, for det har virkelig blitt et prosjekt som vokser seg større og større.

Han snakker om prosjektet ”100 samiske portretter” som kommer til å være over alt i 2017.

Hvorfor?

Jo, fordi det er 100 år siden samenes første landsmøte i Trondheim, og det skal feires med en storstilt markering av 100 års kamp for demokrati, rettferdighet og mangfold.

Utstillingen i Trondheim er i Olavshallen og det er kulturrådet som har støttet prosjektet. 

Målet er å markere og formidle kunnskap om samene, samisk kultur og samisk historie i et 100-års perspektiv. Og her er Torgrim en sentral aktør og formidler for å få det til.

Vi har snakket med Torgrim for å høre hvordan prosjektet startet og hvordan det har utviklet seg. Bildene på venstresiden i denne artikkelen er et utvalg av portretter som allerede er gjennomført.

Hvordan fikk du idéen til å lage 100 samiske portretter?

– Etter å ha vært mange år i utlandet, hvor jeg blant annet har jobbet med minoritetsbefolkning, var det overaskende å komme tilbake til Norge å se at samehumor, stereotypier og nedsnakking fortsatt eksisterte.

Dette ønsket jeg å gjøre noe med gjennom å vise hva det samiske er i 2016. Når jeg så komme i dialog med Tråante 2017 og de tente på ideen.

Hvordan er det å jobbe med 100 mennesker som hver for seg skal representere det samiske?

– Det er utrolig spennende. Hver og en har selvsagt sin egen historie som jeg kan lære mye fra. Det er mye sårhet i det enkelte forteller om sin samisk identitet, det ligger flere lag der med frustrasjoner. 

– Mange snakker om det å ha mistet språket og hvordan det er ikke bare å være mellom barken og veden mellom det norske og det samiske.

Men også å bære en mindreverdighetsfølelse ved å ikke bli helt akseptert som fullverdig same siden man for eksempel ikke har rein eller snakker samisk. 

Alle ønsker å fortelle sin historie, jeg føler at det er utrolig viktig for dem å bli sett, å få fortalt sin historie. 

Hvordan skal du formidle portrettene?

– Sist uke hadde jeg møte med Teatersjefen i Beaivváś, Rolf Degerlund, som er kunstnerisk leder av jubileumsforestillingen til Tråante 2017. Degerlund ønsket å ha mine bilder med som en del av Scenografien på jubileumsforestillingen til Tråante 2017. Teatersjefen har også hyrt meg inn til å være fotograf for forestillingen. 

Hva innebærer det å være med i selveste jubileumsforestillingen?

 – Mine bilder fra 100 samiske portretter skal være en del av scenografien på forestillingen. Forøvrig er blant annet Bjørn Sundkvist, KORK og flere med i denne forestillingen, så jeg er i godt selskap.

Andreas Ausland er i ledergruppen på den kunstneriske siden og påvirker arrangement på scenen, lys, lyd bilder, tekst, font og plakat. Elle Sofe Henriksen er koreograf for forestillingen. Så Hermetikken-bedriftene er godt representert.  

Du skal også gi ut ei fotobok med dine 100 samer, hvordan går den delen av prosjektet?

– Jo, du skjønner, jeg har vært så heldig å få suksessforlaget Utenfor Allfarvei med på laget. Det drives av Veronica Melå som har vært en fantastisk støtte for meg og prosjektet. Dette er et nystartet forlag med stor evne til å skape gode produkter. Blant annet kom de akkurat ut med boka ”Kvinnfolk” og har tidligere hatt suksesser som boken «Havet”! 

– Dette vil bli min debut bok som fotograf og forfatter og jeg føler meg svært glad over å ha fått med dette nordnorske forlaget i prosjektet. 

Og så har du fått NRK med på laget. Hva skal du gjøre for dem?

– Dette er en av mine forettningsideer om å produsere bildespill, så i løpet av 2017 skal NRK presentere 100 bildespill/saker om samisk identitet som en del av prosjektet mitt.

 
Det skal de gjøre fra sin web-plattform som en del av det programmet NRK Sápmi har i jubileumsåret.  

100 mennesker å fotografere og intervjue, det er litt av en jobb. Hvordan går det?

– De siste månedene har jeg dekket store deler av Norden for å samle inn til prosjektet. Det har tatt nesten all min tid.

– Men jeg har tatt meg tid til noen småoppdrag innimellom: Det har blitt et portrettoppdrag  for den samiske kunstneren Maret Anne Sara. I tillegg har jeg tatt pressebilder for Mari Boine. I løpet av noen uker reiser jeg til Russland for å fotografere der. Det gleder jeg meg til. 

Hvordan er det å jobbe med så mange mennesker som skal representere det samiske på hvert sitt unike vis? 

– Det er svært spennende. Jeg merker for eksempel at det er stor forskjell på de forskjellige landene i Sápmi. Norge er nok det landet som har kommet lengst med å respektere samene som en gruppe, men også her gjenstår mye.

– Noe av det jeg opplever som mest interessant er den energien som finnes i Sápmi. Det er en energi som er sterk både i kunst, litteratur og musikk og andre formidlingsformer. For meg som elsker å jobbe med mennesker er det en stor glede jeg kan bli kjent med så mange mennesker med så mange utgangspunkt og historier. 

– Jeg har heldigvis blitt godt mottatt over alt om det har vært noen utfordringer i dette prosjektet så har det heller vært å holde hodet over vannet rent økonomisk. Problemet med slike prosjekter som man selv eier er at man ikke kan søke om lønnsmidler til seg selv og derfor blir det en stor utfordring å få betalt alle de vanlige utgiftene man har. Men jeg har lært utrolig mye som jeg kommer til å ta med meg til mitt neste prosjekt. 

Du har vist noen av portrettene dine offentlig allerede. Hva er tilbakemeldingene?

– Jeg har vist noen få på nettet og responsen har kun vært positiv. Forøvrig kan jeg legge til at alle jeg har snakket med og truffet gjennom prosjektet har vært svært positive.

Kommer du til å ha utstillinger i 2017 med portrettene?

– Ja, den første utstillingen blir på Tråante 2017, 6 februar skal vi ha åpning. Jeg håper også at bildene kan stilles ut andre steder. Dette er noe jeg skulle ha jobbet mer med men det har jeg beklageligvis ikke hatt tid til. I disse dager ser jeg meg om for å prøve å finne noen som kan være kurator for utstillingen. 

– På nettsiden til Tråante 2017 står det at ”Jubileumsmarkeringen skal foregå i hele 2017 på forskjellige steder i Sápmi med ulike arrangementer og markeringer. Mangfoldet i programmet skal avspeile den bredden som finnes i samisk kultur, språk, næring og historie. Fra sør til nord. Fra vest til øst”. 

Hvor mye skal du være involvert i reisevirksomhet og promotering til neste år?

– Det vet jeg faktisk ikke enda. Har rett og slett ikke hatt tid til å jobbe med denne delen av prosjektet men jeg ønsker selvsagt at flest mulig får sett utstillingen og hørt om den, så jeg håper jeg får kontakt med en rekke aktører som kan tenke seg å få besøk av meg og utstillingen i 2017

Høye ambisjoner, et svært prosjekt og enormt mye jobb. Hvordan har du det egentlig?

– Et så stort prosjekt krever utrolig mye av meg både som fotograf, journalist, planlegger og menneske.

– Prosjektet er i utgangspunktet for stort for kun en mann, men det går. Er glad jeg har mange år bak med med å håndtere vanskelige operasjoner i utlandet, – det har gjort at jeg har lært å jobbe under press og i vanskelige situasjoner.

– Kreativt har jeg det svært bra, men det er klart at økonomi, logistikk og planlegging tar mye krefter til tider.

Jobbing med finansiering er utfordrende.Heldigvis er det lyspunkter. Nylig fikk prosjektet støtte fra Nordland fylkeskommune! Fra før av har Sametinget og en del andre aktører bidratt. 

Selv om det er fantastisk spennende å treffe så mange flotte mennesker, så må jeg innrømme at jeg nok kommer til å feire litt når det siste bildet er tatt og prosjektet er ferdig.

Produksjonsåret for Torgrim Halvaris største prosjekt hittil er 2016. Formidlingsåret er 2017. Det betyr at det enda skal renne mye vann i havet før folk har hørt eller sett siste runde av 100 samiske portretter.